Bli kjent med Bordeaux dogge

Alle hunder har et felles opphav hos ulven, men likevel er alle hunderaser så utrolig forskjellige. Vi har mynder, gjeterhunder, spisshunder, fuglehunder og så mye mer. Alle har de blitt avlet frem til en rekke forskjellige formål, og alle ser de svært forskjellige ut. Alle rasene er samlet i FCIs rasegrupper, altså hos topporganet for en rekke nasjonale kennelklubber rundt om i verden, inkludert Norsk Kennel Klub. Bordeaux dogge finner vi i gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, under molosser. Her finner vi også blant annet Rottweiler og Engelsk Mastiff.

Bordeaux dogge er en stor og veldig muskuløs hund, med et enormt hode. Hundens kropp er veldig kompakt og består stort sett av muskler, noe som får hunden til å se veldig stor ut, selv om den ikke er av de høyeste. Hannene skal ha en skulderhøyde på 60 til 68 cm, og tispene en skulderhøyde på 58 til 66 cm. Den har et stort bredt hode med et kort snuteparti, og ansiktet er fylt med rynker, hvilket kan minne om for eksempel Engelsk bulldog. Den har også kort og myk pels som krever lite stell.

Bordeaux dogge, også kjent som fransk mastiff, er en gammel hunderase som stammer fra Frankrike. Som navnet tilsier, stammer Bordeaux dogge fra distriktet Bordeaux, og her har man funnet dokumentasjon på rasens tilstedeværelse helt tilbake til 1300-tallet. Opprinnelig ble den brukt til jakt på storvilt og som vokterhund på hest og kveg, men gjennom århundrene har den blitt brukt til en rekke forskjellige ting. På franske eiendommer ble de brukt som jakthunder, til jakt på både svin, villsvin, ulver og bjørner. De har også blitt brukt til å drive og vokte storfe, og de har til og med blitt brukt i kriger.

Rasen ble vist på hundeutstilling for første gang i Paris i 1863, og det var da den offisielt fikk navnet Dogue de Bordeaux, altså Bordeaux-mastiff. I 1910 ble den første raseklubben for Bordeaux dogge dannet, men det ble diskusjoner rundt rasestandarden. Raseklubben eksisterte kun i korte tre år, før det i 1913 ble etablert to nye; en i Bordeaux og en i Paris. Parisklubben ønsket at saksebitt skulle aksepteres i standarden, mens Bordeauxklubben mente rasen skulle ha underbitt. Ved utbruddet av første verdenskrig stoppet arbeidet med rasestandarden opp, og ble ikke tatt opp igjen før i 1926. Da ble det akseptert to ulike varianter av rasen, disse ble kalt dogue og doguini. Hunder av typen doguini regnes i dag som utdødd.

Store raser pleier stort sett å leve kortere liv enn små raser, likevel skiller gjennomsnittsalderen til Bordeaux dogge seg ut, da den er kortere enn gjennomsnittsalderen til både like store og større raser. Rasen har en gjennomsnittsalder på mellom 5 og 6 år, hvilket er veldig lavt. I tillegg har flere individer innenfor rasen problemer med å puste. Dette skjer som en konsekvens av rasens brede, men korte hode. Pusteproblemene kan føre til at hunden takler varme og fysisk aktivitet dårlig. I tillegg forekommer lidelser som hoftleddsdysplasi og utovervrenging av øyelokk.

Bordeaux dogge er en vakker hund, men likevel en hund som er utsatt for en del lidelser. Samtidig har rasen en rik historie, og gjennom tidene har den vært med på det meste, hvilket har bidratt til å forme den til den allsidige hunden den er i dag.